Språklige pet-peeves

Vi har alle våre språklige hangups (noen mer enn andre). Her er noen du bør tenke på når du skriver på IRC eller andre steder, organisert etter hvem som pleier å bli irritert.

(Det er lov å ha mer enn én.)

Magne liker ikke at folk setter seg selv først i oppramsinger. Det heter for eksempel ikke «Jeg og Magne», det heter «Magne og jeg». Men i oppramsinger som involverer første-, andre- og tredjepersoner, kan man sette seg selv som nummer to: «Du, jeg, Magne og Ingar» er det vanlige å skrive.

Berge

Takk Berge

Berge er glad i skillet mellom «takk» som interjeksjon og verb i imperativ. «Takk Berge» vil være en oppfordring om å takke Berge (altså at man mener alle burde si «Berge: Takk!»). Som regel er det man prøver å skrive «Takk, Berge!» Kommaet her kommer fordi det siste ordet står i vokativ (tiltaleform), som stort sett er en skjult form på norsk. Tilsvarende vil man si «Hør nå her, min gode mann» og ikke «Hør nå her min gode mann» (som ville være å høre på den gode mannen).

Tilstede, til stede og til stedet

Tilstede er et verb som betyr å tillate noe.

Til stede er en genitivsform, siden «til» tok genitiv på norrønt, som vi også ser i uttrykk som «til fjells» i dag. «Til stede» betyr å være på plass.

I uttrykket til stedet står «sted» i bestemt form, og det betyr å komme til et gitt sted.

Derfor kan Sebastian tilstede at Emma kommer til stedet hvor Ole alt er til stede.

Steinar

Ann

Steinar blir irritert når Ann ikke får lov til å være i fred. Det «kommer an på», ikke «kommer ann på»—Ann er er jentenavn, mens an er et adverb. Dette gjelder også i sammensetninger, som «ansette» (ikke «annsette», som ville være å sette Ann noe sted—for eksempel i et skap), «anbefale» (ikke «annbefale», som ville være å befale Ann til å gjøre noe), osv.

Infinitivsmerke

Reglene om og/å kan være kompliserte, men én ting er veldig enkelt: Å kan kun høre til et verb i infinitiv. Derfor blir Steinar irritert hver gang du skriver for eksempel «jeg tok å ringte UKEstyret»; «ringte» er ikke i infinitiv (det ville være «ringe»), så her kan det overhodet ikke være å! (Legg også merke til den totalt unødvendige «tok», som ofte assosieres med barnespråk.)

Theodor

I forhold til

"I forhold til" skal kun brukes ved sammenligning og ikke ved tilfeller hvor "med tanke på" også passer. Eksempel: Agnar sier: "skjønner, jeg og olebra kommer til å se mer på det ift. tilgjengelighet". Her mener han å si at han og olebra skal se på noe med tanke på tilgjengelighet. Her gjøres det ikke en sammenligning. Se lenke for mer informasjon: Forholdisme

Molven

Særskrivingsfeil

Særskrivingsfeil! Ikkje gjer det. La orda som ynskjer det få vere saman. Bil til hengar er vesentleg forskjellig frå biltilhengar. Den eine er naudsynt for å bruke den andre. Til og med ananasane har slutta med å bite og ringe i vatn. Ver litt som ananasen du og. Hald orda samla, og la hotelldørene vere hotelldørene, ikkje hotellene dørene. Deler du opp eit substantiv og lager fleirtal av dei må du gjere det med alle delene. Om du verkeleg ynskjer å hotelle nokre dører, må du gjerne gjere det, men eg aner ikkje kva ein gjer når ein hoteller dører. Eg trur ikkje det er mange andre som veit det heller, så følg gjerne opp med ei forklaring.

Språklige pet-peeves

Magne

Oppramsing

Berge

Takk Berge

Tilstede, til stede og til stedet

Steinar

Ann

Infinitivsmerke

Theodor

I forhold til

Molven

Særskrivingsfeil

Agnar

Da og når

Bjørnar

Orddelingsfeilfeil

Ole

Altfor

Herman

Gramatikksekk