Etiketter med strekkode for merking av bøker på biblioteket

Sjekk med andre biblioteker hvordan de gjør det! All informasjon her er gode ideer tatt fra hodet, men de som har gjort dette før vet sikkert best.

Nummerering

Løpenummer er sannsynligvis veien å gå. All informasjon om boken ligger lagret i databasen. Nummeret bør stå på etiketten i klartekst, ikke bare som strekkode. Da kan man taste det inn manuelt når strekkodeleseren svikter.

Det bør være ett eller flere sjekksiffer på slutten av nummeret. Når man taster inn nummer for hånd er det veldig lett å taste et siffer feil. Med sjekksiffer kan systemet veldig lett oppdage at det er feil og be brukeren forsøke igjen.

Hvis man bruker tallene 0-9, og ikke fancy heksadesimale eller andre alfanumeriske koder, kan man lett taste inn nummeret med et nummerisk tastatur. Veldig arbeidsbesparende når man plutselig må taste inn numrene til flere bøker.

BIBSYS bruker NNANNNNNN og NNAANNNNNN (N=0-9, A=a-z). De første to sifrene er anskaffelsesår, det/de neste er bibliotek-ID (UBiT=a, men systemet ser passe kaotisk ut), de 6 siste sifrene er løpenummer som disponeres av biblioteket.

Strekkoder

Strekkoder kan skrives med forskjellig tetthet. Det er forskjellen mellom stripene som gir informasjon, ikke den absolutte bredden på stripene. Det er lurt å bruke så lav tetthet som mulig, siden det blir mye lettere for strekkodeleseren (dvs. vi kan bruke en billigere leser), og mye mindre fomling for brukeren.

Nummeret bør skrives med tall i tillegg til strekkoden, slik at også mennesker kan lese nummeret. Det kommer garantert til å bli tilfeller hvor man vil taste inn nummeret manuelt.

BIBSYS bruker Code 39 (ikke-extended og uten sjekksum) som strekkodeformat. Virker fornuftig, siden man da kan skille EAN/ISBN-13 og bok-ID basert på strekkodeformat (slik at man ikke scanner feil kode).

Etiketter

Ikke alle etiketter sitter like godt. Etiketter fra vanlige Esselte-skrivere kjøpt på Binders sitter veldig dårlig. Etiketter på A4-ark brukt i laserskrivere sitter også ganske dårlig på litt ru bokoverflate.

Trykket på etiketten er også viktig. Esselte-skriverne er termiske, slik som gamle telefaxer (med papir på rull), og da blekner skriften veldig fort, fremskyndet av lys og varme. Andre typer sverte er lett å gnikke utover, spesielt hvis man er svett på fingrene. Blekkskriver er selvfølgelig veldig fy-fy.

IDI har merket store mengder datautstyr med etiketter som er tilnærmet umulig å ta bort, og etter litt utprøving fant man sverte som sitter. De blekner heller ikke i sollys. Dette krever en egen etikettskriver til ca. 4-5000. :-(

Billige etiketter for laserskrivere kan sannsynligvis brukes dersom man klistrer kontaktpapir over.

Lenker: Start, bibliotekstanker