Denne siden er arkivert, og kan inneholde utdatert, gammel eller feil informasjon.
Tanker om nytt lånesystem for biblioteket
Det er fullt mulig å lage et utlånssystem for bøker o.l. i forhold til MDB2. Klubbstyret ønsker dette.
Dette kan bli satt opp uavhengig av det nye billettsystemet Billig. Systemet er egentlig allerede der - medlemsdatabasen. Det blir selvfølgelig hetende System Gratis, som er et rekursivt akronym for Gratis Rull og Alexandriansk Trykk i Studentersamfundet. Se også ISBN.
Vi ser for oss at et slikt system er selvfungerende, med en magnetkortleser og strekkodeleser, slik at medlemmer uten hjelp kan låne bøker. Vi bør selvsagt ha automagisk purring per e-post og oversikt over lånte bøker på medlem.samfundet.no, samt et administrasjonsgrensesnitt.
Se også
Forslag, ideer, spørsmål, svar og kritikk
- Hvor skal kort- og strekkodeleser / datamaskin stå, uten at det blir for stygt? -> Spørre D-Gjengen om å bygge noe for å skjule maskineriet, og sette det på trappa?
- Hvilke informasjoner trenges det i databasen, i tillegg til det vi har i vår aktuelle database? -> i alle fall ISBN-Nummer! -> Man kan hente en del informasjon automatisk f.eks. fra BIBSYS eller Amazon, men i tillegg må man legge inn eksemplarnummer og andre data som er spesifikke for Samfundets bibliotek.
- Selv om ITK er opptatt med Billig i hvert fall hele neste semester, så kan vi begynne å katalogisere bøker i en enkel database (overta data fra eksisterende DB, men med ISBN-nummer i tillegg!). Da kan vi jobbe med katalogiseringen i god tid, og ikke tenke på hardware og utvikling ennå. Problem: Da må vi nok gå igjennom alle bøkene 2x; en gang for databasen, den andre gang for å klistre på strekkoder.
- Registrering kan påbegynnes når man ønsker det. Et regneark er en kjempefin database. Å registrere data er den største delen av jobben! Den nest største er å klistre på strekkodene, men det kan man gjøre litt etterhvert. Bare husk å lage liste over hvilke bøker som har er påklistret strekkode.
- Bruk av strekkoder: Hva er nummeret som strekkodes? Et løpenummer er kanskje lurest? Sjekk med andre bibliotek først! Etikettene bør være veldig holdbare. Billige etikettskrivere (typisk Esselte-ting kjøpt på Binders) er termiske skrivere (som gamle telefaxer), slik at teksten forsvinner med tid/varme/solskinn. Andre skriver med farge som lett gnikkes utover. I tillegg må etikettene sitte godt (dvs. ikke vanlig laserskriver-etiketter). Kontaktpapir over etikketene?
- Hva gjør vi med folk som ikke reagerer på purring. Sperring fra å låne nye bøker? Det hemmelige KLST assassination team? Ringer dem?
- Hvordan virker det når man gir bøker tilbake? Bare bruke strekkodelesern igjen? -> På biblioteket i byen bruker man strekkodeleser og legger boken i en boks, hvis jeg ikke husker feil (kanskje det bare er å legge dem i en boks). Da kan bibliotekaren sette boken på riktig plass etterpå. Hvis folk setter bøkene tilbake selv, blir det fort bare rot.
- Det hele koster jo penger, men sikkert ikke alt for mye. Vi trenger magnetkortleser, strekkortleser og datamaskin. Hvor mye omtrent blir det? -> Magnetkortleser og strekkodeleser: 2-3000 burde holde. En enkel, moderne PC koster under 5000. En tynnklient er enda billigere. En etikettskriver som lager holdbare etiketter koster fort 4-5000. :-(
- Spørsmål: Hvem får låne bøker? Stort sett burde det så klart bare være medlemmer med gyldig oblat. Men hva med f.eks. KLST-panger? Hvordan kan vi holde oversikt på sånt? -> MDB2 kan lagre ørten forskjellige kort på en person. Man kan gi folk spesielle lånekort som registreres i MDB2. (Berge: kan du gi en kommentar på dette? - Nei, det ønsker vi ikke. I så fall vil vi heller ha en liste (tabell i DB-terminologi) med folk som kan låne bøker utenom.
- Sikkerhet: Det er ingenting som stopper folk fra å ta bøker uten å bruke kort likevel. Blir for dyrt (og stygt, og unødvendig) med sånn pipe-alarm-tull som de har i butikkene. Tillit er stikkordet! Det nye lånesystemet er altså ikke hovedsaklig for å gjøre biblioteket sikrere, men for å gjøre det enklere for medlemmer å låne bøker (alvorlig talt; hvem av medlemmene vet om det gamle kort-arkiv-lånesystemet vi har nå...), og for oss å holde oversikt.
- Stor fordel: Vi fra KLST kan være mindre strenge med biblioteksvakt (men ikke med åpningstider!!)
- Lagring av data: Databasen bør lagres på Samfundets tjenere, slik at det blir tatt backup. Det er ikke store datamengdene. Fordelen er at utlånsterminalen blir veldig enkel. Ulempen er at man må bruke penn og papir dersom nettverket går ned, men det er vel ikke så stort problem de få gangene det skjer?
- Spørsmål: Bruker KLST Deweys desimalsystem? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvordan er bøkene organsiert hvis ikke?
- Reservering av bøker: Skal man støtte det?
Use cases (typiske bruksscenarioer)
Utlån
Et medlem har en bunke bøker som han/hun skal låne.
- Medlemmet drar kortet sitt
- Skjermen viser hvilke bøker medlemmet har og hvor lenge det er til bøkene må leveres. Dersom bøkene er på overtid markeres det spesielt.
- Medlemmet holder en bok opp foran strekkodeleseren
- Systemet sier "bipp" og skjermen viser hvilken bok det er og hvor lenge den kan lånes (ev. at den ikke er til utlån eller ikke til utlån utenfor Huset). Hvis meldemmet ikke får låne flere bøker, sier systemet fra.
- Medlemmet gjentar dette for alle bøkene.
- Systemet viser oversikt over alle bøkene medlemmet har lånt (som i pkt. 2), inkludert de som nettopp er lånt. (Men hvordan vet systemet at medlemmet ikke har flere bøker?)
Levering
Et medlem har en bunke bøker som skal leveres.
- Medlemmet holder en bok opp foran strekkodeleseren
- Skjermen viser hvilken bok det er, og bekrefter at den er levert.
- Medlemmet gjentar dette for alle bøkene
Lånestatus
Et medlem vil vite hvilke bøker han/hun har lånt.
- Medlemmet trekker kortet sitt
- Skjermen viser hvilke bøker medlemmet har og hvor lenge det er til bøkene må leveres. Dersom bøkene er på overtid markeres det spesielt.
- Medlemmet trykker på en knapp/på skjermen for å logge ut (Ev. hvis man har en kortleser hvor man dytter kortet inn (a la minibank), logges man ut når man trekker ut kortet.
Eksisterende løsninger
Det finnes flere applikasjoner for biblioteksdatabaser. Tellico er en åpen-kildekode-applikasjon. Hjemmesiden har lenker til flere andre. Alle fungerer til innlegging av bøker, men har noen av dem utlånsfunksjonalitet?
Epost: itk@samfundet.no | Telefon: 992 15 925 | Sist endret: 2020-08-19 12:36 | Revisjon: 17 (historie, blame) | Totalt: 1905 kB | Rediger